Jørn og Stine sin blogg

Da er presidentvalget i USA avsluttet og avgjort. Til min store glede og lettelse var det mr. Barack Obama som vant valget! Det er stort å få være vitne til et så omfattende paradigmeskifte i historien. For første gang er det en svart mann som er president i USA. Det er stort! Det vitner om at den forandringen vi så sårt trenger er på vei! Tusen takk, kjære amerikanere, for at dere har vist dere å være så fornuftige mennesker!

Noen spørsmål:

1. Har du fulgt med på presidentvalget i USA?
2. Hvem heiet du på?
3. Tror du at vi vil merke endringer i verdenspolitikken med Obama som president?

Jeg kom nettopp til å tenke på en sang jeg har blitt veldig glad i. “Waiting on the world to change” av John Mayer handler mest spesifikt om Irak- og Afghanistankrigene. Men, den handler også om fred generelt. Som han sier selv, så er det vår generasjon som skal styre befolkningen, og da har jeg stor tro på at vi kan gjøre en forskjell. Jeg legger ut en link til en vakker dans de danset i “So you think you can dance” til nettopp denne sangen. Jeg håper den rører dere like mye som den har rørt ved meg. Jeg legger også ved deler av teksten på sangen, så dere virkelig ser budskapet.

Me and all my friends
We’re all misunderstood
They say we stand for nothing and
There’s no way we ever could

Now we see everything that’s going wrong
With the world and those who lead it
We just feel like we don’t have the means
To rise above and beat it

Now if we had the power
To bring our neighbors home from war
They would have never missed a Christmas
No more ribbons on their door
And when you trust your television
What you get is what you got
Cause when they own the information, oh
They can bend it all they want

It’s not that we don’t care,
We just know that the fight ain’t fair
So we keep on waiting
Waiting on the world to change

And we’re still waiting
Waiting on the world to change
We keep on waiting waiting on the world to change
One day our generation
Is gonna rule the population
So we keep on waiting
Waiting on the world to change

Jeg vil gjerne takke min flotte forlovede for å ha skrevet et par innlegg om ting vi synes er viktige. Det gir bloggen vår variasjon og litt dybde! Jeg får ta på meg jobben med å skrive litt om hva som skjer i livene våre. Eller, mest mitt

Det er bare en ting jeg må få sagt først! Til alle dere tvilere der ute, den rød-grønneregjeringa har nå laget en nettside hvor du kan lese om alt de har utrettet i løpet av sin regjeringsperiode. Så gå til nettsiden Fellesskap og bli overbevist!

Jeg har drevet en del med LEVE i det siste. Har hatt litt mediapublisitet.. Var på NRK Vestfold radioen en liten tur, så i Sandefjords blad (http://www.sb.no/article/20080929/NYHETER/523958310) og nå sist i LEVEs nasjonale medlemsblad. Det har vært både for å reklamere for et svært vellykket seminar vi hadde et par uker siden og for å profilere ungdomsgruppen.

Ellers har det vært et par turer på kino. Vi hadde besøk av Jonas en natt, og da så vi “Wanted” på kino og spilte et fantastisk nytt brettspill vi har kjøpt som heter Lord of the rings! I helga så vi “deUSYNLIGE” på kino sammen med Kjetil. Den er utrolig bra!

Så til min store litterære opplevelse; Jeg har hatt gleden av å lese hele Beatles-triologien i strekk den siste tiden. De to første har jeg lest før, men “Bisettelsen” er jo helt ny. Da jeg begynte å lese den følte jeg meg svært skuffet.. Det hele virket som et virrvarr og alt var bare rot. Så leste jeg den ferdig og ble til slutt veldig fornøyd! Jeg har tilgitt Lars for at han tillot Kim Karlsen å bli en mann på 49 år med gebiss. Og som han så vakkert skriver i sin epilog: “Mitt oppdrag er på denne måten fullført, bedre kan jeg ikke gjøre det, og jeg, hans ledsager, den femte som alltid kommer bakerst, han som slår slaget, slipper taket, og jeg overlater hermed resten til dere, til den andre. Så går Kim Karlsen inn i hukommelsen, til dem han elsker, for å bli glemt der en gang for alle.”

Neste roman på lista er Tore Renbergs roman “Charlotte Isabel Hansen”. Det blir spennende å lese den tredje boka om Jarle Klepp! Jeg tror kanskje jeg må finne en annen roman å lese i mellomtiden, for Bokklubben tar seg sin tid med å dumpe den ned i postkassen min.

1. Har du lest Beatles, Bly eller Bisettelsen? Hvis ikke, har du tenkt til det?
2. Har du en favorittroman/forfatter/romankarakter?
3. Leser du mye bøker?

“=Oslo er et partipolitisk uavhengig og reklamefritt gatemagasin som fungerer som et talerør for vanskeligstilte og sosialt utstøtte.” (Kilde: www.erlikoslo.no)

=Oslo selges av vanskeligstilte på gata i Osloområdet. Selgeren kjøper bladet for kr 25, for så å selge det videre for kr 50. De 25 kronene selgeren tjener på bladet er lønnen, samtidig som overskuddet av bladet går tilbake til selgerene i form av aktivitetstilbud, materiell og diverse prosjekter.

Målet er å hjelpe vanskeligstilte og sosialt utstøtte til å få et bedre liv, og økt verdighet, gjennom hederlig arbeid. For mange betyr jobben som selger av =Oslo økt selvrespekt, og en lenge etterlengtet mulighet til å føle seg akseptert i samfunnet.

Tenk hvordan en rusmisbruker alltid har følt seg langt nede i samfunnet. De må tigge om penger, evnt stjele, for å få råd til rusen sin. Eller kanskje prostituere seg? De føler seg spyttet på av samfunnet. Det er vanskelig å møte andre mennesker, og å se andre i øynene.

Ved hjelp av =Oslo kan disse tjene penger på lovlig vis. De møter mennesker på gata, og mange velger å slå av en prat med selgerene. De føler seg akseptert og de vet at de tjener pengene på lovlig vis. For mange betyr jobben som selger for =Oslo første steg på veien mot en rusfri hverdag. De får motivasjon til å droppe rusen, fordi de endelig får et positivt møte med verden.

Stine har alltid vært flink til å kjøpe =Oslo når hun er i Oslo. Og sist gang vi var i Oslo, tok vi toget hjem. Da var vi begge glade for å ha kjøpt =Oslo før vi reiste hjem. Det var utrolig mye interessant lesestoff i bladet, og for første gang på lenge leste jeg et magasin fra perm til perm. Magasinet skriver om mange samfunnsaktuelle temaer, som få andre tør eller vil skrive om.

I utgaven vi kjøpte, hadde blant annet Kjell Magne Bondevik skrevet om sin depresjon. I et håp om at psykisk sykdom kunne bli mer akseptert - på linje med fysisk sykdom. Det var et kritisk innlegg der fra “Diagnosens verden”, hvor alle sykdommer og tegn til atypisk oppførsel nå kvalifiserer til en diagnose. Og en interessant fotoreportasje fra Berlin, rundt de hjemløses tilflukt.

Jeg vil med dette oppfordre alle til å stoppe ved en av =Oslo sine selgere neste gang de er i Oslo, og kjøpe en utgave. Kanskje til og med slå av en liten prat med selgeren? Jeg vedder på du vil bli positivt overrasket - både over “den tidligere tiggeren” og magasinet i sin helhet.

Tre raske:
1) Har du noen gang kjøpt =Oslo? Isåfall, leste du det? Og hva syntes du om innholdet?
2) Har du stoppet opp for å snakke med en av selgerene, eller en tigger, i Oslo? Hvordan var inntrykket?
3) Vil du nå, etter mitt innlegg, forsøke å kjøpe =Oslo neste gang du er i Oslo?

Dette innlegget er dedikert til tidligere komiker Otto Jespersen.

Otto er ikke engang verdt sidene dette er skrevet på, men siden jeg er gavmild så får han likevel noen ord…

Når jeg sier tidligere komiker, er det fordi Otto faktisk var morsom en gang i tiden. Han var på kanten, men norsk humor bør ha god takhøyde, og han kom med en del bra.

MEN, de siste årene har jeg blitt irritert bare jeg har sett ansiktet hans på TV’en. Og nå har han nådd idiottoppen.

Otto: Det finnes mye man kan lage humor av. Veldig mye. Men så finnes det også områder man bør være forsiktig med. Og hvem faen tror du at du er, da du vil definere hva som er lov og ikke?!

Siste “stunt” fra Otto: Otto vitser om Mias voldtekt

Voldtekt er, og forblir, et tema man IKKE lager humor av, Otto.

MEN, du forsøker å fortelle hva som er greit og hva som ikke er greit, da du angreper pressen for å spre falske rykter om at kjæresten din er gravid: Vil forfølge Her og Nå sin gravidbløff. To uker senere går du ut og GRÅTER på Skavland, fordi barnet de skrev om døde: - Vi mistet barnet i 12. uke. Se innslaget fra NRK her.

Otto… Enten kan du fortsette å slenge dritt om alt og alle - men da får du faen ta meg tåle at media skriver rykter om deg også! Eller så kan du legge ned din allerede døde og patetiske humorkarriere, slutte å vise deg offentlig, og da - først da - kan du kanskje kunne håpe at media ikke skriver om deg.

Men så lenge du fortsetter å åpne kjeften din, så får også du tåle å bli harselert med. Feks av Brynjar Meling: Hånet Otto på sms. Du burde faktisk fått veldig mye mer offentlig juling av andre komikere.

Otto, du burde gitt deg mens du fremdeles kunne gått med hevet hode og kalt deg selv for komiker.

—

Til dere som leser: Såklart er det alvorlig å miste et ufødt barn. Det er utrolig trist og leit, og jeg unner ingen å måtte oppleve det.

Og så en liten avsporing: Hva skjer med norske komikere? Thomas Gjertsen var også flink en gang i tiden.. En av mine favoritter faktisk. Men så gikk han tom for ideer, og måtte ty til “tiss, bæsj og rumpe”-humor. Håper bare ikke Espen Eckbo synker like lavt. Der har dere en virkelig komiker!

Tre raske:
1) Hva synes du om “komiker” Otto Jespersen?
2) Synes du vi har noen gode norske komikere?
3) Hvor mener du grensen mellom humor og alvor går?